Statistisk Sentralbyrå: Antall elever i klassen har ingen betydning

Debatten om store skoleklasser gir dårligere læring har rast i mange år. Nå har forskere i Statistisk Sentralbyrå sett på tallene - og konkludert.

FULLE KLASSEROM: Antall elever i klasserommet har ingen betydning for videre utdannelse eller lønn Foto: Shutterstock
FULLE KLASSEROM: Antall elever i klasserommet har ingen betydning for videre utdannelse eller lønn Foto: Shutterstock

Edwin Leuven og Sturla A. Løkken i SSB har brukt all tilgjengelig data for å undersøke om antall elever i klassen, både i barne- og ungdomsskolen, påvirker videre utdanning og karriere.


Svaret er nei
I studien "Langtidseffektene av obligatorisk skolegang" har forskerne observert den økonomiske utviklingen til dem som fullførte ungdomsskolen i perioden 1978 til 2003. De har fulgt elevene fra de gikk ut av skolen, gjennom voksenlivet og opp til de eldste var 48 år.

Konklusjonen er entydig:

Klassestørrelse har ingen betydning for elevenes videre utdannelse eller inntekt i voksen alder.


28 og 30 elever
Frem til og med skoleåret 2002/2003 var det en lovpålagt norm for maksimalt antall elever i klassen, henholdsvis 28 i barneskolen og 30 i ungdomskolen. Det ga forskerne godt tallmateriale for å sammenligne elevene fra forskjellige skoler.

I dag er det ingen regler for hvor mange elever man kan ha i en klasse, eller hvor mange barn det skal være per lærer. Det som står i loven, er at elevene skal organiseres i klasser eller grupper som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.

Små klasser
I konklusjonen til SSB står det:

«Leuven og Løkken finner ingen effekt av klassestørrelse, og er i stand til å utelukke selv veldig små fordelaktige effekter. Disse funnene ser ikke ut til å påvirkes av hverken foreldrebakgrunn, skole eller kommunekjennetegn. Forskerne konkluderer derfor med at det ikke er noen positive langtidseffekter av å bli plassert i små klasser i grunnskolen.»