Ola Fæhn: Hvor skal vi klage?

Irritert på naboen? Forbrukeradvokat Ola Fæhn guider deg gjennom dine rettigheter.

 Foto: Andreas Stjernvang/P4
Foto: Andreas Stjernvang/P4

Atle Brynestad ble dømt til å kappe seks trær på tomten. Knut Haavik måtte fjerne en hekk. Øystein Stray Spetalen klaget på bråk, slik at naboene hang opp plakater med " Kjør stille - millionæren sover". 

 

- Nordmenn bruker årlig 200 millioner kroner på forsikringsselskapenes regning, for å krangle med naboer, myndigheter, forsikringsselskap, boligselgere og andre som irriterer oss. Jo mer vi eier desto mer krangler vi, sier vår forbrukeradvokat Ola Fæhn.

 

- For folk som ikke er så vant med å krangle vil advokater og domstoler virke fjernt og kostbart. Det er også riktig at det kan være kostbart, men det finnes en rekke alternative klageorganer, hvor risikoen og kostnadene er mindre. Dessuten finnes det rettshjelpsordninger som gjør det mulig for vanlige folk å få advokatbistand.

 

Gratis behandling

Forbrukerrådet har opprettet en rekke nemnder, som behandler sakene gratis eller til et lite gebyr. Det er liten risiko for å bli sittende med saksomkostninger og avgjørelsene blir tatt av en sammensatt nemnd med god erfaring fra feltet. Hovedproblemet med nemndene, er at noen av dem har skremmende lang saksbehandlingstid. For eksempel i Forsikringsklagenemnda, kan man risikere at det går et par år før du får vedtak.

 

En annen svakhet er at vedtakene ikke er bindende. For tvister om forbrukerkjøp og håndverkertjenester, så kan Forbrukertvist­ utvalget behandle sakene. Vedtakene fra Forbrukertvisteutvalget blir bindende som en dom og de som avgjør sakene har lang erfaring. Les mer på http://www.forbrukerportalen.no/.

 

Nabotvister kan man gå til Konfliktrådet med. De behandler nærmere 500 nabokrangler i året, opplyste Dagbladet forrige uke. Husleietvister i Oslo og Akershus går til Husleietvistutvalget (link).

 

- Konfliktrådet og Husleietvisteutvalget anbefales da de har erfaring på å løse tvister og gjør dette med begrenset økonomisk risiko, sier Fæhn.

 

Forliksrådet

Noen ganger finnes det ingen nemnder som kan behandle en sakstype. Andre ganger kan og bør man velge andre alternativer. Domstolene vil da være aktuelt. Forliksrådet er første instans i domstolene for de fleste saker. Noen praktiske unntak, er at saker som har vært i Forbruker­ tvisteutvalget eller Husleietvisteutvalget, eventuelt går direkte til tingretten. Er man representert av advokat, kan man velge bort Forliksrådet.

 

- Forliksrådet vil forsøke å megle mellom partene, og kan avsi dom dersom det ikke oppnås enighet. En megling kan jo være bra. Mange saker løses på den måten og saksbehandlingsgebyret er lite. Den største ulempen med forliksrådene, er at det ikke er mulig å gjette seg til hvilket resultat de vil komme til. Representantene er politisk valgt, og resultatene er derfor like vilkårlig som i den politiske verden. Mange forliksråd har også svært lang saksbehandlingstid, sier advokat Ola Fæhn.

 

Tingretten

I noen saker er det aktuelt å gå videre med en sak til tingretten. I noen få saker kan også lagmannsretten og Høyesterett være aktuell. Domstolene koster penger, og dette begrenser vanlige folks muligheter til å få sin rett. Den største kostnaden ved en domstolsbehandling er at man gjerne trenger hjelp av en advokat. Det samme gjør motparten. I verste fall risikerer du å tape med saksomkostninger. Før man går til domstolene skal man derfor nøye vurdere mulighetene for å nå fram og veie opp risikoen opp mot økonomisk vinning.

 

Når det gjelder advokatomkostninger, kan det for en rekke konflikter være en trøst at de fleste tvister løses ved forhandlinger. Det er også en trøst at det finnes rettshjelpsordninger for mange typer konflikter, som dekker advokatomkostningene. For eksempel gjennom din hjemforsikring vil du være dekket for mange krangler du kan havne i som privatperson. Dette betyr at for mange typer konflikter du møter som forbruker, så dekker forsikringsselskapet ditt ca. 80 % av omkostninger til advokat og domstoler. I tillegg er det en egenandel på 3-4.000 kr. Det finnes selvfølgelig en god del unntak fra hvilke krangler som dekkes.

 

Du kan lese mer om ulike rettshjelpsordninger på Advokatforeningens hjemmeside (link). På Forbrukeradvokatens hjemmeside (link), kan du finne tabellen nedenfor, som gir noen antydninger om når det kan være aktuelt å gå til domstolene med en privat krangel som er dekket av en rettshjelpsforsikring:

  • Under 2 000 kroner:
    Skriftlig klage. Du bør neppe gå videre med saken, med mindre dette er blitt så prinsipiell at du er villig til å ta risikoen.
  • 2 000-10 000 kroner:
    Her kan du vurdere om du skal ta saken til for­ liksrådet uten advokathjelp. Hvis saken er enkel, kan forliks­ rådet avsi en bindende dom. Bruker du advokat, vil vinningen fort gå opp i spinningen. Hvis det blir delte omkostninger, kan kostnadene bli like høy som det du mener å ha krav på. Har du en helt klar sak, kan advokat likevel vurderes, i det minste som rådgiver i bakgrunnen.
  • 10 000-30 000 kroner:
    Du kan eventuelt få en advokat til å vurdere saken hvis du er i tvil og saken dekkes av rettshjelpsforsikring. Om nødvendig kan saken sendes til for­ liksrådet. Hvis det blir nødvendig med rettssak, kan vinningen gå opp i spinningen.
  • 30 000-50 000 kroner:
    Hvis du har en rimelig god sak, bør du gå til advokat eller annen rettshjelper. Forliksrådet kan få saken til behandling hvis du står fast. Du bør få en vurdering av dine muligheter for å vinne fram i en rettssak, men det er ikke alltid dette bør velges.
  • Over 50 000 kroner:
    Du bør få en advokat eller rettshjelper til å vurdere saken. Løser ikke saken seg med forhandlinger, kan en rettssak være løsningen. Har du mulighet til å unngå Forliksrådet, kan dette være å fôre­ trekke i kompliserte saker og hvis tvistebeløpet er høyt.