Nyheter

- Ulven tar elgen

Nordtrønderske jegere skjøt flere elg enn hedmarkingene.

ULVEN TAR FLERE: Ulven spiser elg og det merker jegerne i Hedmark, sier Jegerforbundet i fylket. Foto: NTB scanpix
ULVEN TAR FLERE: Ulven spiser elg og det merker jegerne i Hedmark, sier Jegerforbundet i fylket. Foto: NTB scanpix

- Flere ulver gjør at Hedmark ikke lenger er elgjaktfylke nummer en.

Det sier leder i Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark, Knut Arne Gjems.

Flest felt i Nord-Trøndelag
I jaktsesongen 2016/2017 ble det gitt fellingstillatelse på 40.097 elger og felt 30.829 dyr, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå.


Nord-Trøndelag var det fylket der det ble skutt flest elger. Her ble det felt 5329 elger av kvoten på 5980 dyr, 89 prosent av kvoten ble tatt ut. Dermed går fylket forbi Hedmark som har ligget på toppen av lista de siste 60 årene. Her ble det skutt 5049 dyr av en kvote på 7192, noe som tilsvarer en fellingsprosent på 70.

- Det er en mangel på ulveforvaltning i Hedmark, sier Gjems.

Elgen er ulvens favorittmåltid
En avhandling fra Høgskolen i Hedmark viser at en ulveflokk dreper gjennomsnittlig mellom 100 og 144 elger i løpet av et år. Elgkjøtt utgjør 95 prosent av det ulven spiser.

- Med over 20 ulvepar i Hedmark har vi flere firebeinte jaktlag som tar ut et par tusen elg i året. Det kommer i tillegg til det vi jegere skal ta ut på en bærekraftig måte og da blir det mindre overskudd på oss, sier Gjems.

- Elgbestanden skal forvaltes på en bærekraftig måte uansett, spiller det noen rolle om det er ulven eller jegeren som tar ut elg?

- Ulven må ha mat, det er helt naturlig. Men samtidig har vi en flere hundre år lang jakttradisjon i Norge. Det bør være rom for jegeren også og det er viktig å få på plass en ulveforvaltning, sier Gjems.

Frykter at elgen fredes
Denne måneden foreslo regjeringen å endre naturmangfoldsloven slik at det kan skytes flere ulver innenfor ulvesonen, etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen før jul stanset Rovviltnemndenes vedtak om lisensjakt på 32 ulver i Hedmark. Stortinget, som i fjor vedtok et bestandsmål om 4-6 årlige ynglinger av ulv i Norge, skal behandle forslaget 25. april.

- Norges Jeger og Fiskerforbund mener to til tre familiegrupper av ulv er greit. Nå er det 22 eller 23 og det må gjøres en stor reduksjon for å komme ned på Stortingets bestandsmål, mener Gjems.

Hvis ikke dette skjer frykter Gjems at Hedmark kan bli som Värmland i Sverige.

- Det var verdens mest elgtette område på 1980- og 90-tallet, men nå er elgen fredet i enkelte områder på grunn av at ulven spiser en del av dyrene. Vi frykter at vi skal komme dit i Hedmark også. Men vi vil ha på plass en forvaltning som gir rom for jegere samtidig som det er igjen noe ulv, sier Gjems.

- Også en ønsket utvikling 
Hedmark og Nord-Trøndelag er de viktigste elgfylkene i Norge, men bestanden har utviklet seg ulikt i de to fylkene.

- I Hedmark økte elgstammen kraftig fra 1970-tallet, mye på grunn av gode beitemuligheter. Men beiteskader gjorde at det ble et ønske om å redusere elgstammen i Hedmark, noe som gjorde at det ble skutt for mye elg i en periode på 1980- og 1990-tallet, forklarer seniorrådgiver i SSB, Trond Amund Steinset.

Det er både forvaltning og rovdyr som har ført til at Hedmark ikke lenger er elgjaktfylke nummer en, ifølge forskeren.

- Nedgangen som har vært i Hedmark er delvis et resultat av en ønsket nedgang på grunn av en del beiteskader på skogen. Så har de hatt økt ulvebestand i tillegg, sier Steinset.

Forskeren tror ikke Nord-Trøndelag vil forbli Norges elgjaktfylke nummer en.

- Det er slettes ikke sikkert. Hedmark har vesentlig større jaktarealer enn det Nord-Trøndelag har. Så jeg tror vel kanskje ikke det på sikt, men det blir bare gjetting, sier Steinset.