En av ti enslige mindreårige får familiegjenforening

- Tallene viser at for svært få kommer foreldre etter, ifølge Utlendingsdirektoratet.

FÅ GJENFORENES: Kun en av ti som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere får familien sin hit senere. Foto: NTB scanpix
FÅ GJENFORENES: Kun en av ti som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere får familien sin hit senere. Foto: NTB scanpix

En av ti enslige mindreårige asylsøkere får familien sin til Norge.

Siden 2010 har 6045 enslige mindreårige fått opphold, i samme periode har 559 enslige mindreårige fått familiemedlemmer til Norge, viser tall P4 Nyhetene har fått fra Utlendingsdirektoratet.

Mange er alene
- En del av de som kommer til Norge har opplyst at foreldrene er døde eller er forsvunnet. Også er det en del av de som kommer hit kort tid før de fyller 18 år og da er det ikke nok tid for familiemedlemmer å skulle søke om familiegjenforening, sier underdirektør i Utlendingsdirektoratet, Rolf Henry Anthonisen, til P4 Nyhetene.

For å kunne søke om familieinnvandring må en også ut med 8000 kroner.

- Det kan tenkes at gebyret som foreldre må betale er høyt for mange, sier Anthonisen.

Flest fra Syria
99.014 personer har siden 2010 kommet til Norge gjennom familieinnvandringstillatelser. 1662 av dem kom til personer som kom hit som enslige mindreårige, noe som utgjør 1,68 prosent av samtlige tillatelser.  

De fleste som har kommet til Norge som søsken eller foreldre av personer som har fått asyl som enslig mindreårig er syrere. 564 syrere har kommet på familieinnvandring. 

- Det er nok litt flere mindreårige fra Syria som kommer sammen med annen familie og som opplyser at de har foreldre eller søsken i hjemlandet, forklarer Anthonisen.

Behov for beskyttelse
Alle de som fikk familie hit fikk selv opphold som konvensjonsflyktninger, det vil si at de hadde beskyttelsesgrunner til å reise fra hjemlandet. UDI opplyser at alle enslige mindreårige som fikk innvilget familiegjenforening i 2015 var personer som selv var konvensjonsflyktninger.

Syrere utgjør den største gruppen, deretter følger Somalia med 528 familieinnvandringstillatelser, Afghanistan med 215 og Eritrea med 164.

Enslige mindreårige som får opphold på humanitært grunnlag har ikke rett til familiegjenforening i Norge.

Få ankerbarn
Da regjeringen i 2016 ville stramme inn reglene for enslige mindreårige asylsøkere som vil ha opphold i Norge sa Justisdepartementet i et høringsnotat at:

"Basert på intervjuer med enslige mindreårige asylsøkere i Storbritannia og Norge fremholdes bl.a. at ønske om økt velstand til familien og om å bruke barnet som såkalt ankerbarn kan være blant motivene."

På spørsmål om enslige mindreårige sendes hit som ankerbarn slik at foreldre kan komme etter svarer UDI følgende:

- Tallene viser at for de fleste enslige mindreårige så kommer ikke foreldrene etter, så det er ikke det som blir resultatet, sier underdirektør Anthonisen.

- Vi mener det ikke finnes grunnlag for å påstå at mange enslige mindreårige kommer hit som ankerbarn, verken i faktiske tall på familiegjenforening eller i rapporter, sier politisk rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, Mona Reigstad Dabour.

Hun viser til at de største gruppene av enslige mindreårige i Norge kommer fra land preget av krig og menneskerettighetsbrudd.

- De fleste enslige mindreårige som kommer til Norge forteller også selv at de måtte reise fra hjemlandet fordi de var i fare, sier Dabour.

- Ikke opptatt av kritikk
- Det at en av ti får familiegjenforening synes jeg er et høyt tall med tanke på at de er enslige, sier statssekretær i Justisdepartementet, Fabian Stang.

På spørsmål om hva han mener om at både UDI og NOAS sier at enslige mindreårige ikke sendes hit som ankerbarn svarer han:

- Jeg er ikke så opptatt av at vi skal kritisere hverandre i forhold til hvem som har sagt hva og hvem som har rett til hva. Det vi må sammen gjøre er å konsentrere oss om at grunnene til at folk har det forferdelig i andre land i verden forsvinner, sier statssekretæren.