Nyheter

Ingen straffet for omskjæring

Det finnes ikke en eneste dom for omskjæring i Norge til tross for at det er 12 år siden det ble straffbart. Politiet refser helsepersonell for å komme med for få tips.

 Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

 

Politi og barnevern opplyser til P4 at de nesten ikke får tips om slike saker, selv om helsepersonell og ansatte i eksempelvis barnehager plikter å varsle ved mistanke om kjønnslemlestelse.  

 

Etterlyser tips
Politioverbetjent Finn Abrahamsen i Oslo mener dette er for dårlig, fordi de er helt avhengig av tips om slike saker.  

 

- Det virker for meg som om store deler av helsepersonellet som betjener publikum ikke har fått med seg loven og satt seg godt nok inn i hvordan den er, sier Abrahamsen til P4.  

 Han viser til at de kun har fått inn seks saker til vurdering på disse 12 årene:  


- Det sier litt om hvor lite respons det har vært.  

 

Må dømmes
Leder av Stortingets Helse- og sosialkomite, Harald Nesvik (Fremskrittspartiet), mener det helt nødvendig og effektfullt å slå hardere ned på dette.  

 

- Man må kjøre saken helt til topps og sørge for å få dømt en del av disse personene, slik at man får satt noen eksempler og slik at man faktisk kan vise til at vi tar dette på alvor og ikke bare snakker om det, sier han.  

 

Plikter å varsle
Kjønnslemlestelse kan straffes med fengsel i inntil åtte år, etter loven som kom i 1995. I 2004 ble loven innskjerpet, slik at brudd på varslingsplikten kan straffes med fengsel i inntil ett år.  

 

Plikten til å avverge kjønnslemlestelse skal overgå andre hensyn hos yrkesgrupper i kontakt med barn.  

 

- Det er altså uten hensyn til taushetsplikten. De må ikke komme i den situasjonen og tro at man har taushetsplikt om dette. Det blir veldig feil, fastslår Finn Abrahamsen i Oslo politidistrikt.  

 

Statens helsetilsyn har også mulighet til å gripe inn overfor helsepersonell som ikke følger opp varslingsplikten, men har ingen saker der det har skjedd.  

 

Også i Norge
Det er vel kjent at barn som bor i Norge blir omskåret utenlands. I går uttalte den somaliskfødte jordmoren Suad Farah til VG at rundt halvparten av foreldre fra land der omskjæring er vanlig, sender barna til sitt opprinnelige hjemland for å få utført inngrepet.  

 

- Ut fra situasjonen kan vi ikke utelukke at det også har skjedd i Norge, uten at vi i dag har noe konkret bevis for det, sier Abrahamsen.  

 

Straff nytter
Barne- og likestillingsdepartementet opplyser at de fleste land har problemer med å finne bevis nok til å dømme noen for kjønnslemlestelse. Unntaket er USA og Frankrike.

 

Informasjonssjef Ragnhild Samuelsberg i departementet viser til bydelen Saint St. Denis i utkanten av Paris, hvor lokale helsemyndigheter opplyser at de er kvitt problemet med omskjæring som følge av obligatorisk helsesjekk.