Nyheter

Utvikler kondispille

Men den er ikke for dem som vil ha unnskyldninger for å slippe trening.

PILLE: God kondisjon har mye å si for helsa og nå prøver forskere å få god kondisjon i pilleform som kan hjelpe de som ikke kan trene. Foto: Shutterstock
PILLE: God kondisjon har mye å si for helsa og nå prøver forskere å få god kondisjon i pilleform som kan hjelpe de som ikke kan trene. Foto: Shutterstock

Ikke alle klarer å trene. Derfor forsøker norske og internasjonale forskere å utvikle en kondispille slik at de som ikke kan trene kan få samme helseeffekter som ved trening med å ta en pille.


– Vi studerer dette nå i dyremodeller, forteller leder ved K. G. Jebsen Senter for Hjertetrening ved NTNU og professor i fysiologi, Ulrik Wisløff.

Kartlegger gener
– Det forskes veldig mye på dette rundt om i verden og her ved NTNU gjør vi også det. Tanken er ikke at vanlige folk skal få bedre kondisjon, men å finne mekanismer som forteller hvorfor trening bedrer hjertefunksjonen eller muskelfunksjonen og kunne gi det som behandling til de som ikke er i stand til å trene og som har sykdommer, sier Wisløff.

For å kunne utvikle en slik medisin jobber forskerne med å kartlegge hvilke gener som gir god kondisjon. For noen har, medfødt, mye bedre kondisjon enn andre.

– De som driver toppidrett med utholdenhetsidretter som langrenn og løping for eksempel har hatt flaks med genene sine. De starter på et nivå som vanlige folk aldri når. Det er nok en naturlig seleksjon i løpet av barneårene der de som gjør det godt i kondisjonsidretter også har gode kondisjonsgener, uten tvil, forklarer professoren.

– Så alle kan ikke oppnå like god kondisjon?

– Nei, det er ikke mulig, sier Wisløff.

Store forskjeller
Professoren forklarer at topptrente syklister, løpere og skiløpere har målt oksygenopptaket sitt til 96 mens en gjennomsnittlig 20-åring ligger på rundt 50.

Ved K. G. Jebsen Senter for Hjertetrening forsker de på effekten av trening som medisin for å behandle hjerte- og livsstilsrelaterte sykdommer. Forskningen viser at fysisk aktivitet er viktig for hjertehelsen. Dersom de som er så syke at de ikke kan trene kan få samme effekt ved hjelp av en slags kondispille kan det få stor betydning.

– Det er også et potensielt dopingmiddel, men det kan ikke vi tenke på. Vi må tenke at dette kan være med på å bedre behandlingen av pasienter, sier Wisløff.

Ulrik Wisløff
FORSKER PÅ TRENING: Professor Ulrik Wisløff er forskningsleder ved K.B. Jebsen forskningssenter ved NTNU som forsker på trening som medisin. Foto: NTNU