Norge risikerer å bli et friland for utsending av reklame i e-post - såkalt spam. Det frykter Kripos, som mener at foreslåtte endringer av markedsføringsloven ikke går langt nok.
Kripos vil øke strafferammen, gjøre det straffbart å planlegge masseutsendelse av ulovlig e-postreklame og sørge for at Norge blir langt bedre rustet i kampen mot spam.
Friland
" Med dagens utforming av markedsføringsloven § 2b, vil en risikere at Norge blir et fristed for utsendelse av spam til utlandet. " Det skriver assisterende sjef i Kripos, Ketil Haukaas, i et brev til Politidirektoratet. Bakgrunnen er en nylig avsluttet høring på forslag til endringer i markedsføringsloven fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Lovforslaget gjelder kun reklame sendt fra Norge til norske forbrukere. Dette vil ifølge Kripos gi praktiske bevisproblemer. Det pekes på at en e-postadresse ikke sier noe om hvor i verden innehaveren befinner seg. Haukaas viser til at dette neppe er i samsvar med intensjonene i et kommunikasjonsdirektiv fra EU.
Som eksempel nevnes en straffesak fra Stavanger. Etterforskningen avdekket at en mann hadde sendt ut 1,4 millioner e-poster med reklame til ca. 600.000 mottakere. Kun 500 av disse hadde norsk e-postadresse.
Utvalget som jobbet fram lovforslaget anbefaler at lovens geografiske virkeområde blir utredet av et nytt utvalg. Kripos etterlyser et slikt utvalg.
Straffes hardere
Lovbrudd rundt utsending av e-post anses for å være så alvorlig at Kripos går inn for å øke strafferammen fra fengsel i inntil seks måneder til tre år. Dette begrunnes med at lav strafferamme vil gjøre det problematisk å få internasjonal politibistand i slike saker. Departementet har ikke gått inn for å endre strafferammen.
Kripos vil også ha mulighet til å straffe innsamling av e-postadresser før ulovlig reklame faktisk er sendt ut, samt bruk av foretaksstraff i tilfeller der ansatte utleverer lister med e-postadresser. For å få det til må loven utvides til å omfatte forsøk og uaktsom overtredelse av loven.
Ødeleggende
- Spam utgjør en sikkerhetsrisiko. Masseutsendelse av e-post kan brukes som metode for å spre virus, og brukes for å lure til seg bankkontonummer og andre personopplysninger, argumenterer Kripos.
Det vises til at folk flest oppfatter spam som plagsomt og irriterende, og at dette bidrar til å redusere tilliten til handel over Internett og elektronisk kommunikasjon.
EU-kommisjonen anslo i 2004 at 50 prosent av all e-post her i verden er spam. Markedsføringsloven ble vedtatt i 1972 og skal sikre at næringsdrivende opptrer redelig overfor hverandre og forbrukerne. Arbeidet med å revidere loven startet i fjor.