P4 (Oslo):
Nordmenns forbruksgjeld har eksplodert de siste to årene, og er nå tretti prosent høyere enn før finanskrisen. - Folk må ta ansvaret selv, sier sentralbanksjef Svein Gjedrem.
Tall P4 Nyhetene har hentet fra Finansieringsselskapenes forening og Kredittilsynet viser at nordmenn hadde en samlet kredittkort- og forbruksgjeld på rundt 33 milliarder kroner i andre kvartal i 2007. På samme tid i år skyldte vi hele 44 milliarder.
- Det er et enormt høyt tall, og en skremmende vekst. Lærdommen fra finanskrisen har tydeligvis ikke vært sterk nok, og det kommer stadig til folk som ikke forstår at det å ta opp et forbrukslån har konsekvenser - og at du plutselig kan miste oversikten og kontrollen, sier underdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.
Jensen mener en del av veksten skyldes eksisterende forbruks-lånekunder som har mistet kontrollen over gjelden, og har begynt å betjene den med nye lån - som så betjenes med stadig nye og større lån.
- Det er en ond sirkel, som faktisk kan fungere i opptil flere år. Men så sitter de der med hundretusenvis i gjeld, ofte med over tretti prosent rente. Vi har også sett at mange istedenfor å redusere forbruket mens krisen sto på som verst, har betjent både boliggjeld og løpende utgifter med kredittkortet, sier Jensen.
- En hel generasjon i dyp gjeld
Tallene viser også at det spesielt er de unge som tar opp stor kredittkort- og forbruksgjeld.
- Det er det aller største samfunnsproblemet med denne lånetypen. Vi kan få en hel generasjon som sleper med seg gjeld gjennom livet. Det vil føre til enorme problemer, for eksempel når de mister muligheten til å få boliglån som voksne, frykter Jensen.
Gjedrem reagerer
Sentralbanksjef Svein Gjedrem, som denne uken skrudde opp styringsrenten, reagerer på den kraftige økningen, og peker på at husholdningene ellers har vært flinke til å redusere gjeldsveksten sin. Han mener de som velger de dyre forbrukslånene selv må ta mye av skylden om de får problemer.
- Det er folks eget ansvar å velge hvilken finansieringsform de benytter seg av, akkurat som på om de skal ha flytende eller fast rente. Så det er i stor grad folks egen beslutning, sier sentralbanksjefen.