EVOLUSJONEN: Forskning viser at det er evolusjonen som har skylda, og at vi vil ha usunn mat på grunn av instinkt.
EVOLUSJONEN: Forskning viser at det er evolusjonen som har skylda, og at vi vil ha usunn mat på grunn av instinkt. Foto: Shutterstock
Det kan være vanskelig å stoppe å spise når man først har åpnet en pose potetgull eller en stor sjokolade

Nå viser det seg at vi er litt unnskyldt.

Lettere tilgang
Michael Bom Frøst er ekspert på matvaredesign og forbrukeradferd og arbeider ved Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitetet i Danmark. 

Han forteller at trangen til usunne matvarer skyldes at disse inneholder mye fett og mye sukker, noe vi fra naturens side er utviklet til å ville ha.

– Historisk sett har adgangen til karbohydrater og fett vært veldig begrenset, og derfor var det om å gjøre å få i seg så mye som mulig når man fant det. De samme driftene eksisterer idag, men tilgangen til de energitette matvarene har blitt bedre, sier Frøst i en artikkel for forskning.no.

Saken fortsetter under bildet.
Godteri
DRIFT: – Det er en grunnleggende biologisk drift som gjør at vi har spist de tingene vi har trengt, sier forskeren. Foto: Shutterstock

Skylder på evolusjonen
Problemet er, med andre ord, at samfunnet har forandret seg veldig siden forfedrene våre sprang rundt og lette etter mat – mens de medfødte smakspreferansene våre fortsatt er de samme. Derfor er det nå veldig enkelt å falle for fristelsen å dra på butikken og kjøpe noe når søtsuget melder seg.

Hjernens nytelsessenter aktiverer smakene og skiller ut dopamin, som da gjør at hjernen sier «mer av det, takk». 

Hvordan unngå det?
Vil du bryte mønsteret, kan du prøve å lure hjernen til å tro at vi får like mye sukker eller fett når du spiser sunn mat. 

Frøst bruker eplebiter som et eksempel; eplebiter er som regel både sprø og søte, noe som indikerer både karbohydrater og friskhet, men de er ikke like usunne som potetchips. 

Noe så enkelt som å ha nøtter i salaten slik at den er mer knasende, kan også sette igang hjernens belønningssenter.

– Det handler om å bruke ting vi er programmert til å like. Søtt, surt og salt gir stor smakseffekt, og brukt i små, skarpe mengder kombinert med sprøhet, kan man simulere noen av de egenskapene som vi fra naturens side er utviklet til å gå etter, uten at det trenger å være usunt, forteller Frøst.


Flere kanaler