PROTESTERER: Indianere fra Sakowin-reservatet i Nord-Dakota protesterer  mot den planlagte oljerørledningen som skal gå under deres drikkevannskilde.
PROTESTERER: Indianere fra Sakowin-reservatet i Nord-Dakota protesterer mot den planlagte oljerørledningen som skal gå under deres drikkevannskilde. Foto: Reuters
0:00 | 0:51
- Norske selskaper gjør lurt i å lytte til protestene mot deres investeringer i den omstridte oljerørledningen i Dakota i USA.

Det sier lederen av BIs Senter for bedrifters samfunnsansvar, Caroline Dale Ditlev-Simonsen.

Både KLP, som forvalter pensjonen til 650.000 nordmenn, og Oljefondet har investert i den planlagte ledningen som skal gå tvers gjennom drikkevannskilden til Sioux-indianere i Nord-Dakota. Det har også DNB og Nordea.

- Først og fremst må jo investorene forholde seg til om bedriftene forholder seg til gjeldende lover og regler. Denne saken er fremdeles i den juridiske prosessen og har blitt midlertidig stoppet. Det er mange som er for dette prosjektet og så er det mange som er i mot og det er en diskusjon om hva som er rett og galt, forklarer førsteamanuensisen.

- Bør få si sin mening
Den underjordiske oljerørledningen Dakota Access skal være 1825 kilometer lang og skal gå fra oljeområder i Nord-Dakota, via Sør-Dakota og Iowa til Illinois. Sioux-folket i Standing Rock-reservatet i Nord-Dakota har protestert mot planene siden 2014 og har saksøkt U.S. Army Corps of Engineers for å ha brutt loven som skal verne historiske områder. De frykter lekkasjer fra rørledningen, særlig fordi den skal gå gjennom deres drikkevannskilde, elva Missouri. 

Prosjektet ble foreløpig stanset av den amerikanske regjeringen i september, i påvente av at søksmålet behandles.

- Dersom denne rørledningen får ok fra myndighetenes side synes jeg det er ok at de som forvalter våre penger eller vår pensjon ikke skal ta avgjørelsen på vegne av oss på hva som er riktig eller feil for dette er jo vår pensjon, sier Ditlev-Simonsen.

- Bør de lytte til protester fra kunder?

- Ja, for sånn som det er nå er det få som vet hva som er investeringskriteriene på pensjonen sin og får mulighet til å uttale seg om det. I Australia ser de på løsninger der folk kan krysse av hva de synes er rett og galt å investere i, sier Ditlev-Simonsen.

Tre av ti bryr seg ikke om etikk
Men en del nordmenn er ikke så opptatt av etikken rundt pensjonspengene sine. Ditlev-Simonsen fikk i 2014 utført en studie der folk ble spurt om de er interessert i at pensjonen forvaltes etisk dersom det innebærer en mindre pensjon.

- Da sier nærmere 30 prosent at de vil ikke tenke etisk dersom det medfører mindre pensjon. De tror også at andre folk vil være enda mindre interessert i å tenke etisk dersom det betyr en mindre pensjonsutbetaling, sier Ditlev-Simonsen.

Vil undersøke saken nærmere
Til Aftenposten sier Kommunal Landspensjonskasse, KLP, at de ser alvorlig på saken og vil gå i dialog med selskapene som står bak prosjektet. 

DNB har lånt 2,8 milliarder kroner til prosjektet, noe som har ført til at enkelte kunder har satt i gang en underskriftskampanje og det er også flere kunder som protesterer via bankens Facebookside. Denne uka sa storbanken at de vil sjekke om milliardene de har lånt til prosjektet er innenfor selskapets etiske regelverk. 

Nordea, som har investert 359 millioner svenske kroner i prosjektet, sier de vil se nærmere på saken. 

Oljefondet har investert i selskaper som til sammen har investert 6,7 milliarder kroner i prosjektet. Oljefondet opplyser at de forventer at selskaper de investerer i, respekterer og tar hensyn til menneskerettighetene.

- Det er veldig positivt at en ikke umiddelbart sier at de trekker seg ut på grunn av negativ medieomtale, men heller sier at dette skal de se nærmere på og komme til en godt gjennomtenkt konklusjon. Men samtidig er det veldig viktig at media tar opp denne type saker og at organisasjoner presser på for å få belyst saken for å få det opp til diskusjon slik at en får et klarere syn på hva man synes er riktig og galt i en slik sammenheng, sier Ditlev-Simonsen.

Flere kanaler