Dugnad fører til færre konflikter i borettslag og sameier. Men bare halvparten av beboerne bidrar, viser tilbakemeldinger til Usbl.
Dugnad fører til færre konflikter i borettslag og sameier. Men bare halvparten av beboerne bidrar, viser tilbakemeldinger til Usbl. Foto: Shutterstock
0:00 | 0:55
I disse dager ryddes, rakes og vaskes uteområdene i borettslag og sameier. Men minst halvparten av beboerne stiller ikke opp på dugnad. 

Det sier leder for forretningsførsel i boligbyggelaget Usbl, Heidi Østensen Hole. 

Tilbakemeldinger de har fått viser at bare mellom 20 og 50 prosent møter opp på dugnad. 

- Det er ikke akkurat kamp om å få lov til å hjelpe til, sier Hole. 

Hun sier styrer i borettslag og sameier gjerne må komme med en gulrot for å gjøre dugnaden attraktiv.

- Mange borettslag og sameier er kjempeflinke til å gjøre det sosialt, med grilling eller fest i etterkant, slik at det ikke bare skal oppleves som en arbeidsbelastning. 

Færre konflikter
Det er ikke lov å bøtelegge de som ikke stiller på dugnad, men dersom man bidrar sparer borettslaget penger på tjenester som ellers hadde blitt satt bort til andre aktører. 

- Vi har lett for å betale oss ut av tjenester. Kanskje har vi det så godt i Norge at vi ikke ser nødvendigheten av å måtte gjøre jobben selv hvis vi kan få noen til å gjøre den for oss, tror Hole. 

Tilbakemeldingene til boligbyggelaget viser at borettslag og sameier som er gode på å dra folk med på dugnad, har det bedre og opplever færre konflikter.

- Det er lettere å løse små konflikter når man har pratet litt og gjort en jobb sammen.

Gjør det du evner
Styret kan heller ikke pålegge folk å bli med på dugnad, og enhver må få lov til å vurdere om man har anledning til å hjelpe til, mener Hole.

- Men det hadde vært fint om alle innså at det å hjelpe til for fellesskapet gangner alle sammen. 

Samtidig sier hun alle kan gjøre det de selv evner å bidra med.

- Man skal ikke pålegges å gjøre en stor og tung oppgave hvis man ikke har rygg til det. 

Flere kanaler