MANGE KOM OVER GRENSEN: Mange asylsøkere kom til Norge i fjor, flere av dem kom via  Russland over grensa ved Storskog. En del av asylsøkerne har trukket sine søknader.
MANGE KOM OVER GRENSEN: Mange asylsøkere kom til Norge i fjor, flere av dem kom via Russland over grensa ved Storskog. En del av asylsøkerne har trukket sine søknader. Foto: NTB scanpix
0:00 | 1:00
Utlendingsdirektoratet behandlet 9151 asylsøknader fra januar til mai. Av disse ble 1700 trukket, det vil si 18,5 prosent av søknadene.

Andelen som trakk søknaden i perioden januar til mai høyere enn for hele fjoråret og også for hele 2014. I 2015 valgte 804 av 11884 asylsøkere og likevel ikke søke, mens for 2014 var det 442 av 10056. Det utgjør henholdsvis 6,7 og 4,4 prosent av søknadene.

- Vi har ikke opplevd så stort omfang tidligere. Det vil si at søkeren enten har forsvunnet eller har trukket den fordi han eller hun ikke vil vente på behandlingen, sier administrasjonssjef i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet, Vesna Curk, til P4 Nyhetene.

- Norge var ikke som forventet
De fleste som trakk asylsøknaden sin er irakere. 474 asylsøkere fra Irak trakk søknaden. Det samme gjorde 297 syrere og 270 afghanere.

- Det er en del syriske søkere som ikke ønsket å vente på behandling av søknaden. En del hadde også forventninger om at de ville få et sted å bo og arbeid, noe som ikke var tilfelle. Det var kanskje spesielt det siste som var utslagsgivende, sier Curk.

Curk sier en del hadde forventninger som ikke ble innfridd, en oppfatning som deles av Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS.

- Folk har hatt et håp om å få asyl i Norge, selv om de ikke oppfylte kriteriene. Når de har skjønt det og har sittet på mottak i Norge så har de kanskje heller valgt å trekke søknaden sin og reise tilbake til et annet land der de kanskje hadde opphold, sier seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen.

Rekordmange søkte om frivillig retur
Samtidig som UDI opplever at svært mange trekker søknaden sine har rekordmange bedt om hjelp til å komme seg tilbake til hjemlandet sitt. Det opplyser Den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon, IOM, til P4 Nyhetene.

Fra januar til og med mai i år søkte 1415 personer om frivillig assistert retur, en økning på 110 prosent sammenlignet med samme periode i 2015.

- Dette er noe vi i IOM opplever i hele Europa, ikke bare i Norge. Men nå opplever vi i langt større grad enn før at folk søker om frivillig assistert retur før de får svar på asylsøknaden sin, forteller kommunikasjonssjef i IOM Norge, Sigurd Tvete, til P4 Nyhetene.

De 1415 personene som har søkt hittil i år er fra 60 ulike land. De fleste som har søkt er fra Irak. 589 irakere ville hjem, det samme ville 239 afghanere og 101 iranere.

- Det er de tre største landene, men det er også en del fra Syria, Libanon og Palestina som søker, sier Tvete.

Får penger med seg hjem
Årsakene de oppgir til at de vil tilbake til hjemlandet er flere og sammensatte.

- Det kan være familiære årsaker. Mange tror ikke de vil få asyl i Norge, noen sier saksbehandlingstiden er for lang eller at det tar for lang tid å få familien til Norge. Flere sier at Norge ikke var som de hadde trodd, forteller Tvete.

De som velger å dra hjem frivillig får hele reisen dekket og får også økonomisk støtte til å bli såkalt reintegrert i hjemlandet sitt. De som søker om frivillig retur før de har fått endelig utreisefrist fra Norge får 20.000 kroner. De som søker etter endelig utreisefrist, altså har fått avslag på asylsøknaden med frist om å forlate landet, får 7000 kroner.

- For oss i IOM er det viktigste at disse blir møtt med verdighet og respekt og at de opplever trygghet i det som er et vanskelig valg, sier Tvete.

- Kom flere i fjor enn på lenge
Martinsen i NOAS mener økningen i antallet som trekker asylsøknaden sin og som søker om frivillig retur må ses i forhold til det høye antallet asylsøkere som kom til Norge i fjor, særlig i fjor høst.

- Vi ser at de aller fleste av de over 30.000 asylsøkerne som kom i fjor har et reelt beskyttelsesbehov. Men det er enkelte grupper som ikke faller inn under kriteriene for å få asyl i Norge. Når de forstår dette så finnes det personer som heller vil returnere enn å vente på et avslag, sier Martinsen.

Seniorrådgiveren tror ikke økningen i søknader som trekkes og frivillige returer har noe å gjøre med signaler om asylinnstramning fra norske politikere.

- Det er for enkelt å si at dette er en konsekvens av regjeringens politikk eller noen andres politikk. Det har som sagt vært et mye høyere antall ankomster. Det vil igjen føre til at flere trekker søknaden og ber om frivillige retur. Det er mer en konsekvens av forventningen om å raskt kunne etablere seg og få familien sin hit og så ser man at det man forventet ikke er tilfelle. En del av syrerne vil nok også ha reist til andre land der de ser at de raskere enn i Norge både får bosted, jobb og familien sin i trygghet, sier Martinsen.

Flere kanaler