Mindre beløp blir hos mange utsatt, og havner dermed til inkasso.
Mindre beløp blir hos mange utsatt, og havner dermed til inkasso. Foto: Shutterstock
0:00 | 0:50
Mange nordmenn lar være å betale små regninger. 

Nye tall fra Finanstilsynet viser at 40 prosent av alle inkassosaker i fjor startet med beløp på under 500 kroner. 

Slike inkassokrav kan for eksempel være for fastlegebesøk, parkeringer eller bompasseringer.

- Dette er småutgifter altså, som er helt unødvendig, sier forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen, til P4-nyhetene.

Beløp kan femdoble seg

En regning på 500 kroner kan fort bli kostbar dersom den går til inkasso, med alt av renter, ekstraomkostninger og avgifter som følger med. 

- Beløp på 300 til 500 kroner vokser veldig fort til 1.500-2.000 og enda mer etter noen måneder, forklarer Gundersen. 

Han tror dette først og fremst handler om slurv.

- Og så handler det nok for noens del om at de egentlig har veldig liten oversikt, og kanskje til og med ikke bryr seg så mye, sier Gundersen. 

Sju av ti saker er for lave beløp

Hos inkassoselskapene er det småbeløp som står for den største mengden av saker. 

- Det er jo en del som glemmer da, og trenger påminnelser dessverre, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i et av Norges største inkassoselskap, Kredinor. 

Det er ikke bare de aller minste beløpene som settes på vent. Tall fra Finanstilsynet viser at hele sju av ti inkassosaker gjelder krav for et opprinnelig beløp under 2.500 kroner. 

De skriver i sin rapport at det nå er en generell økning i handel på kreditt, som kan forklare den store andelen krav under 2.500 kroner. 

Eksempler på dette er økt netthandel og at det i større grad gis betalingsutsettelse og kreditt på mindre kjøp.  

- Trenden har snudd

Kredinor er bekymret for folks inkassogjeld. Under pandemien var det en nedgang i nordmenns inkassogjeld, og folk var flinke til å betale for seg, men nå har trenden snudd.

Ved inngangen til året hadde nordmenn en inkassogjeld på totalt 116,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,4 milliarder bare i løpet av høsten i fjor.

- Akkurat nå er vi på et vippepunkt hvor vi ser at en del sliter litt mer, og kanskje begynner å utsette nedbetalinger, sier Nysteen.