0:00 | 0:40
Jevn og lav fart, god avstand til andre, og en defensiv og kontrollert kjørestil, sparer bedriftene for store drivstoffutgifter - og gjør veien tryggere for alle, sier forskningsleder Tor-Olav Nævestad.

- Kraftige nedbremsinger, brå akselerasjon, høy fart etter forholdene og lignende er ting som er knyttet til høyere ulykkesrisiko, sier Nævestad til P4-nyhetene.

Halvert risiko
Lastebilene har noe som heter flåtestyringssystem som registrerer kjørestilen, og sjåførene får en karakter basert på hvordan de kjører.

- De sjåførene som har toppkarakter har nesten halvparten av ulykkesrisikoen til de som sjåførene som har lavest score. Og bedriftene som har jobbet mest systematisk med dette er også de som har høyest trafikksikkerhet. Bedriftene med mest omfattende tiltak knyttet til økonomisk kjøring har rundt 33 prosent lavere risiko for ulykker på lang- og regionaltransport, sier han.

Forskeren sier økonomisk kjøring er vinn-vinn-vinn, for det har også svært god effekt på både drivstfoffbruk, trivsel og omdømme.

Rått parti
Det er Statens vegvesen som har finansiert prosjektet. Direktør for trafikksikkerhet i vegvesenet, Guro Ranes, gleder seg over funnene.

- Det er gode nyheter at det er en så tydelig sammenheng mellom det å kjøre økonomisk og trafikksikkert. Det å kjøre rolig, kontrollert og defensivt er veldig viktig.

- Det er ikke nødvendigvis sånn at de tunge kjøretøyene har skylden i ulykker de er involvert i, men det blir jo ofte veldig rått parti om det er et tungt kjøretøy mot et lett i en kollisjon. Så alle ulykker vi kan unngå med tunge kjøretøy er veldig bra. Dette er viktig å ta med videre, sier hun til P4-nyhetene.

Kan spare mye penger
Transportøkonomisk insitutt har sett på hvordan bedriftene kan jobbe systematisk med økonomisk kjøring. Da handler det om hvordan bedriftene kan legge til rette for en slik kjørestil blant sine sjåfører.

- Det er særlig det å ha et flåtestyringssystem og å gi jevnlige tilbakemelding til sjåførene om kjørestilen, opplæring og at sjåførene kan konkurrere med hverandre og seg selv om å få god score, sier Nævestad.

- De bedriftene som jobber mest systematisk med disse tingene er de som har de største reduksjonene i drivstofforbruk, med omtrent ti prosent på ett år. Det har betydelig effekt på økonomien. Et hypotetisk eksempel er at man kan spare mellom 20.000 og 40.000 kroner per bil hvert år, og det blir mindre utslipp. Bedriftene får også bedre resultater på arbeidsmiljø, veda t sjåførene oppgir mindre stress og økt stolhet og trivsel.

I rapporten kommer det også frem at det ikke kun er samsvar mellom økonomisk kjøring og trafikksikkerhet. Om lastebilene skal rulle så langt som mulig og ikke bremse kan det gjøre at avstanden til bilen foran kan bli for kort. Og cruisekontroll kan gjøre at noen holder for høy fart i svingene.

- Men generelt tyder vår rapport på at de positive effektene åpenbart er viktigere, sier Nævestad.