Foto: NAV

Antall personer som ikke får svar på sine søknader i NAV-systemet har økt dramatisk det siste året.

 

For gårdbruker Jon Mørstad fra Rena ble ventetiden for lang, og han døde før han fikk svar på trygdesøknaden fra Nav.

 

- Mot slutten i sommer, 9. juni, ble han lagt inn på sykehuset på Elverum. Og da gikk det fort. Han døde 19. juni, forteller Liv Tollefsen, enken etter Jon Mørstad.

 

10 måneder ventetid

Jon får påvist blærekreft i 2004 og sykdommen sprer seg etter hvert til skjelettet. En søknad om uførepensjon blir sendt 21. august i fjor. Den blir avslått fra NAV, med krav om mer dokumentasjon. Liv og Jon bestemmer seg for å anke.

 

- I brevet fra NAV om at anken var mottatt fikk han beskjed om at det ville ta 26 uker å behandle saken. Et halvt år er lang tid, spesielt for en som har en kreftdiagnose. Han rakk jo aldri å få et svar, forteller Tollefsen til P4.


19. juni i år, samme dag som Jon Mørstad sovner inn, innvilges altså uførepensjon i brevs form - 10 måneder etter at den første søknaden forelå, og 10 måneder for sent.

 

Ikke unikt

Historien til Jon Mørstad er ikke enestående.

 

Saksbehandlingstiden på uførepensjon er i gjennomsnitt godt over fem måneder og tre uker lengre enn på samme tid i fjor.

 

Ved utgangen av juni i fjor var 852 saker ikke behandlet innen fristen på fire måneder. I sommer hadde dette tallet økt til 2.204, viser statistikk P4 Nyhetene har innhentet fra NAV.

 

Tollefsen sier hun føler at Jon ble redusert til et saksnummer, og at ventetiden ble en ekstra byrde i en tid da ektemannen var svært syk.


Fikk beklagelse

14. juli 2008 fikk Tollefsen et nytt brev fra NAV Hedmark i posten.

 

Denne gangen beklager NAV at saksbehandlingen tok så lang tid. NAV skriver at det ikke var deres intensjon å legge stein til byrden i en allerede vanskelig situasjon.

 

- Det hjelper jo lite. Jon vil jo aldri få noen beklagelse. Han fikk aldri nyte godt av noen pensjon, sier Liv.

 

Hun mener NAV kjører sine regler og paragrafer, og hun synes det hele tok svært lang tid.  

 

- Det virker som om de forholder seg til paragrafer i stedet for mennesker, avslutter Tollefsen.