SKJUL: Mange barn lever i dag på skjult adresse fordi de eller andre i familien er truet ( Illustrasjonsfoto).
SKJUL: Mange barn lever i dag på skjult adresse fordi de eller andre i familien er truet ( Illustrasjonsfoto). Foto: Shutterstock
0:00 | 1:21
Flere hundre barn bor på hemmelig adresse i Norge fordi deres liv eller andres liv i familien er i fare.

Ifølge tall fra Kripos lever 385 barn på såkalt kode 6 og 7, men det er også mange som bor på hemmelig adresse i regi av barnevernet, og som det ikke finnes nasjonale tall på.

- Vi var vant til å låse dører hele tiden og vant til å passe oss for gjerningspersonen, forteller "Sofie". 
I dag er hun en ung kvinne, men har bodd store deler av livet sitt på kode 6, sammen med mor og søsken. 

Barn som ikke går i 17. mai-tog
Dette er barn som ofte ikke er med på store offentlige arrangementer i regi av for eksempel skolen, de ser man ikke i 17.mai- tog og de får aldri bilde i avisa når de har bursdag. Mye av det som er en selvfølge for de fleste barn her til lands, er ikke det for disse barna.
Saken fortsetter under bildet.
barn
IKKE 17. MAI: Barn som bor på kode 6 eller 7 deltar ofte ikke på store offentlig arrangementer eller arrangementer i regi av skole og barnehage. Foto: NTB scanpix

- På mange måter er de barna, som bor på hemmelig adresse eller en form for sikkerhetstiltak, på flukt i eget land. Dette er barn som lever med en potensiell fare i hverdagen sin, og som man ikke har mulighet til å beskytte på annen måte enn ved å ta bort identiteten deres, sier fagansvarlig Stian Tobiassen ved Stine Sofie Senteret.

Hva slags konsekvenser kan det få for barn å vokse opp under slike forhold?

- Barn som lever på kode 6 er barn som er frarøvet sitt oppvekstmiljø, sier Tobiassen.

Barndommen er en tid for etablering av en sosial arena. Man bygger opp et nettverk av venner og dette er utrolig viktig for videre utvikling. 

- På toppen av dette har disse barna utfordringer og belastninger i livet, som blir enda vanskligere ved at det de har bygget opp blir revet brått fra dem, gjerne over natta. Ved å fjerne barna fra den faren ofte en enkeltperson utgjør, så fjerner man også alle de trygge relasjonene barna har rundt seg, sier han.

Vanskelig å lyve
"Sofie" var veldig liten da de plutselig måtte reise. Hun husker lite av akkurat den dagen, men hun har minner fra at de ble oppsøkt av gjerningspersonen. Å komme til et helt nytt sted uten å kunne fortelle hvor du kommer fra, eller hvem du egentlig er, er krevende.

- Jeg er en person som ikke liker å lyve. Det var veldig vanskelig å være en person som måtte lyve om hvem jeg var da jeg var så liten, sier hun mens tårene renner nedover kinnene.

Heldigvis hadde hun en psykolog som hun kunne snakke med da de levde i skjul. Likevel var årene på barne- og ungdomsskolen vanskelige.

-  Jeg følte meg veldig rar da jeg var liten. Jeg følte meg ikke helt normal. Det tror jeg de andre barna skjønte og da ble det lett utestenging og mobbing, forteller "Sofie". 
Saken fortsetter under bildet.
barn
VET IKKE: Man vet for lite om hvordan slike oppvekstvilkår påvirker barna i hele livsløpet, sier fagansvarlig Stian Tobiassen ( Illustasjonsfoto). Foto: Shutterstock

Skolestil
En gang skrev hun en stil på skolen om hva hun hadde opplevd, uten å fortelle at dette var fra hennes liv. Tilbakemeldingen fra læreren var nedslående, og "Sofie" fikk beskjed om at hun hadde brukt for mye fantasi. 

- Jeg ble så lei meg og tenkte at jeg fikk en dårlig karrakter på livet mitt, sier hun. 

" Sofie" mener lærere bør tenke mer over hva som kan være grunnen til at barn skriver så groteske tekster.

- Jeg ville at noen skulle vite hvordan jeg hadde det, men så måtte jeg skjule det, sier hun.

Lite kunnskap
Det er lite kunnskap i Norge om hvordan en slik livssituasjon påvirker barna i det lange løp.

- Disse barna må det forskes mer på. Man må se på konsekvensene dette får i et livsløp-perspektiv. Hele livet er rigget rundt å forsøke og unngå en fare. Uansett hvor uttalt denne faren er i det daglige, så vil livene være påvirket av at de lever på flukt. Den uforutsigbarheten vet vi jo fra relaterbare situasjoner er med å skape mye uhelse over tid, sier Tobiassen.
  
Urettferdig
I dag sliter "Sofie" med mye mareritt, hun liker ikke å gå i mørket og reagerer på lyder. At så mange barn vokser opp under slike forhold syns "Sofie" er urettferdig.

- Ingen barn bør gå igjennom noe sånt for det tar jo hele barndommen. Jeg har ingen barndomsvenner og ingen steder jeg føler meg tilknyttet, sier hun.


 





Flere kanaler