
0:00 | 0:52
Stadig flere kvinner oppsøker helsetjenesten for å få hjelp med vulvaplager.
Mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner vil bli rammet av kroniske underlivssmerter i løpet av livet - men samtidig innskrenkes det offentlige hjelpetilbudet for de som sliter med dette.
Pasientgruppen må få et bedre offentlig tilbud enn i dag, mener lege ved Sex og samfunn, Trine Aarvold.
Kan bli kostbart
– I dag er det veldig mange private aktører som er utrolige dyktige, og som tar imot mange av disse pasientene. Men for noen kvinner kan det bety 15-20.000 kroner ut av lomma, sier Aarvold.
Hos Sex og samfunn har de merket en stor økning i unge kvinner som kommer til dem med smerter i underlivet. Aarvold forteller at for mange betyr det at samleie er vondt eller umulig å gjennomføre, og at det kan vare i årevis. Årsakene til smertene kan være sammensatt.
– Veldig mange jenter har ikke fått hjelp, fordi helsepersonell ikke vet hva dette er. Noen har fått beskjed om at de bare må ta seg sammen, eller at det er helt vanlig at det gjør litt vondt når man har sex. Mange får også beskjed om at dette er fysisk. Og det er jo ingen god beskjed å få når du har så mye smerter.
Lite tilbud
Det finst kun to steder i Norge som har spesialisert seg på vulvalidelser, ved Oslo Universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim - begge med svært redusert kapasitet.
Aarvold sier det må komme på plass flere vulvapoliklinikker i hele landet.
– Denne pasientgruppen har ikke vært så synlig, litt fordi det er veldig tabubelagt. Det er utrolig mange kvinner som ikke tør å ta kontakt med helsevesenet på grunn av dette, sier hun og legger til:
– Og det er også en gruppe pasienter som ofte krever litt tid, og det er jo noe sykehusene økonomisk sett ikke er så glade for. Så det er sjeldent lagt til rette for denne gruppen.
Aarvold har ikke eksakte tall på hvor mange flere som har kommet til Sex og samfunn de siste årene på grunn av vulvalidelser, men sier de ser en klar økning. Og hun håper økningen skyldes mer åpenhet, og ikke flere tilfeller.
– Det som må til nå er en kartlegging av problemet i Norge, å finne ut hva man har av ressurser og hva som trengs. I tillegg må alle helsforetak ha tilbud til disse pasientene, sier Aarvold.