PILLER: Dobbelt så mange over 90 år som befolkningen i sin helhet går på antidepressiva.
PILLER: Dobbelt så mange over 90 år som befolkningen i sin helhet går på antidepressiva. Foto: Shutterstock
00:00 | 00:50
Antallet personer over 90 år som får antidepressiva har økt med 60 prosent på ti år.

Tall P4 Nyhetene har hentet fra Reseptregisteret viser at 5887 nordmenn over 90 år fikk antidepressiva i 2016, mot 3741 personer i 2006. 4611 av brukerne er kvinner, mens 1276 er menn. 

Disse 5887 brukerne fikk til sammen 1.385.905 døgndoser med antidepressiva.

-  Blir sittende alene
- Vi visste at denne aldersgruppa bruker mye antidepressiva, men denne økningen i antall brukere er ekstrem, sier politisk rådgiver og informasjonsleder i Mental Helse, Anlov P. Mathiesen, til P4 Nyhetene.

Det er dobbelt så mange brukere over 90 år som i befolkningen generelt. Mens det i alle aldre er 62,87 brukere per 1000 innbyggere er det 118,10 brukere per 1000 over 90 år.

- Eldre er mer utsatt for depresjon enn andre aldersgrupper på grunn av årsaker som for eksempel funksjonsnedsettelse, tap av roller, tap av arbeid og så videre. Og nettopp fordi vi vet alt dette så er det uhyrlig at en tillater at eldre mennesker sitter alene, ofte på et sykehjem, med ansatte som ikke har kapasitet til å ta seg av dem og ofte ikke har kompetanse til å diagnostisere eller behandle, sier Mathiesen.

- Eldre tas ikke på alvor
- Den økte medisinbruken er et ytterligere bevis på en feilorganisering og et etterslep både faglig og organisatorisk i helsevesenet som særlig rammer eldre, sier informasjonslederen.

Ifølge Mental Helse får mange eldre en cocktail av medisiner, noe organisasjonen mener tyder på at eldres tilstand og eldres hverdag ikke tas tilstrekkelig på alvor.

- På et sykehjem er det ikke lagt opp til at personalet skal ta seg av eldre på en skikkelig måte, de har ikke tid til å sette seg ned å prate. Det handler også om organiseringen av eldreomsorgen i Norge. Det er et syn på eldre der en ser på de som en utgift, ikke en ressurs. Vi fører en oppbevaringspolitikk i stedet for å inkludere eldre i samfunnet, sier Mathiesen.

Vil ha mer forebygging
Han mener det i stedet for å skrive ut enda flere piller kan jobbes mer med å forebygge at eldre får en depresjon.

- Vi har sjansen til å legge om kursen før det går galt. Ved å organisere eldreomsorgen bedre så kan vi få mer effektiv og inkluderende hjelp til de eldre, sier Mathiesen.

Sykepleierforbundet: - Stort press på de ansatte
- Det vi ser er at presset på tjenester innen eldreomsorgen har økt mye fra 2006 til 2016. De som jobber der har kontinuerlig et tidspress og det gjør nok at en får lite tid til den enkelte pasient, sier nestleder i Norges Sykepleierforbund, Solveig K. Bratseth. 

Ifølge forbundet har kommunene etter samhandlingsreformen fått mange dårligere pasienter som krever mye av de ansatte, noe som ikke er blitt kompensert i forhold til antall ansatte eller kompetanse.

- Vi ser det er behov for flere sykepleiere, flere spesialistsykepleiere og flere helsefagarbeidere i kommunene, sier Bratseth.

Tidspresset gjør at mange eldre er mye alene, sier hun.

- Og vi vet at ensomhet fører til depresjon, sier nestlederen..

Vil lære mer
Hun sier videre at sykepleiere har kompetanse om psykisk helse, men at de ønsker seg enda mer kunnskap om emnet.

- Ikke minst må vi ha bedre tid til pasientene og virkemidler i forhold til å sette inn tiltak. Dersom folk er ensomme så kan ikke helsepersonell alene dekke det behovet, men da må en se på om det er andre som kan komme inn og hjelpe til, sier Bratseth.

Hun mener det er viktig å finne årsaken til at antallet eldre over 90 år som får antidepressiva øker. 

- Det er viktig å vite om det er flere med depresjoner eller er det slik at det er flere som får medisiner som ikke har fått det før, sier Bratseth.

Flere saker

- Kan bli krise i eldreomsorgen - Det er en potensiell krise for eldreomsorgen at to av tre helsefagarbeidere jobber deltid. Onsdag 17.07 2019
Flere kanaler