Stortingets kommunalkomite skal ferdigbehandle "Barn på flukt" 30. oktober, før den sendes til Stortinget for endelig vedtak.

 

Vokser opp i mottak
Leder av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Ann Magrit Austenå er spesielt bekymret for barn som har bodd lenge i asylmottak, fordi de blir syke av det og lever med uro for hva som vil skje med dem.

 

-Hadde norske barn levd i en slik situasjon, så hadde norske myndigheter gått inn og gjort noe. Når det gjelder barn av asylsøkere fortsetter myndighetene å si at dette er uholdbar situasjon, men det er foreldrenes ansvar. Vi mener det er å ikke ta det ansvaret som Stortinget og regjeringen har. Politikerne bør ta det samme ansvaret for disse barna, som for norske barn, sier Austenå til P4 Nyhetene.

 

Flere bor lenge
Ved utgangen av august bodde det 3787 barn i asylmottak, ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet. Tallet er jevnt redusert siden 2009, da det ved årets slutt var 5461 barn i mottak.

 

Samtidig har andelen barn som bor lenge i asylmottak økt kraftig. I 2009 var det 144 barn som hadde bodd over fire år i mottak. Ved inngangen til september i høst var det 351 barn.

 

-Både fastleger og psykologer rundt om i landet slår alarm om hva denne situasjonen påfører barna, sier Austenå.

 

Forlanger bedring
NOAS, Røde Kors, Unicef og flere andre organisasjoner har selv lagt fram et forslag til hvordan en forskrift kan utformes med klart regelverk og enklere saksbehandling som sikrer barna samme rettigheter som norske barn.

 

-Det finnes i dag en helseforskrift som stenger barn ute fra fastlege. Den må det gjøres noe med, slik at det blir helt klart at alle barn som oppholder seg i Norge har samme rettigheter, sier Austenå, som gjør følgende sammenlikning:

 

-Det er jo ikke slik at myndighetene går inn og fratar barn av lovbrytere deres helserettigheter eller tilgang til fastlege. Men når det er barn av asylsøkere, som har brutt Utlendingsloven og ikke reist ut av riket, så fratar norske myndigheter dem deres helserettigheter og fastlege.

 

Får ikke bli advokat
17 år gamle Jasmin Alikhan/Tunc fra Lillesand har vokst opp på mottak, og kan ikke huske annet enn et liv med stor usikkerhet. Hun har store forventninger til en klar politisk endring.

 

-Jeg ønsker at de skal ta hensyn til oss, og ikke glemme at vi er barn, sier Jasmin.

 

Hun er i ferd med å bli voksen uten rett til helsehjelp eller skoleplass. Hun sier det er vanskelig å vite at hun ikke kan komme inn på universitet, jobbe eller ta sertifikatet. Hun har likevel et mål for framtiden om å hjelpe andre i samme situasjon:

 

-Jeg har lyst til å bli advokat og jobbe med asylsaker, fordi jeg har opplevde det og kommer til å skjønne dem best. Det er en drøm.

 

Barna foran seg
Arbeidet med en avklaring rundt asylbarna har pågått i mange år. Et motargument for streng regulering også for barna, er en frykt for at de skal bli brukt av foreldrene for å få opphold i Norge.

-Det har jeg liten forståelse for. NOAS kjenner mange av familiene dette dreier seg om, og det er mennesker med kompliserte og vanskelige bakgrunner. For noen av dem er foreldrene fra forskjellige land, slik at det ikke er mulig å returnere familien til ett land. Dette er en liten andel av asylsøkerne, sier Austenå.