Frykter norske våpen havner i diktatorhender

Det mener Kristina Rødahl i Kirkens Nødhjelp. Denne uka la organisasjonen, sammen med Forum for Utvikling og Miljø, fram en rapport om handel med våpendeler. Det skjedde i forbindelse med de historiske FN-forhandlingene om en ny våpenhandelsavtale – den såkalte Arms Trade Treaty - som er ment å regulere konvensjonelt våpensalg.

- Norge har et godt nasjonalt regelverk, men selv med streng selvjustis er det ingen garanti når det ikke finnes noen felles internasjonal avtale. Da vet man aldri hvor våpen vi selger til et annet land ender opp til slutt.

- Det er mer enighet rundt kontrollen med kjøp og salg av bananer enn med vanlige våpen, forteller Rødahl til P4.

Hvert eneste minutt dør en person som følge av væpnet vold og en rekke humanitære organisasjoner har derfor gått sammen for å forsøke å få på plass en ny avtale, som skal regulere en handel som i dag er uten kontroll.

- Det er en svakhet at hvert land i dag har sine egne regler og våpen forsvinner jo ikke, men blir ofte solgt videre, sier Rødahl

- Med en slik avtale ville vi sikret oss mot at norske fabrikker i utlandet ikke kunne solgt til for eksempel Israel, sier Siri Luthen i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).

- Våpendeler må med

Kirkens Nødhjelp og ForUM la i går kveld fram en rapport om handel med våpendeler for en rekke deltakere i FN-forhandlingene.

 I rapporten - som er utarbeidet av Center for International Trade And Security ved Universitetet i Georgia - slås det fast at en internasjonal våpenhandelsavtale som ikke inkluderer deler vil være svært lite hensiktsmessig.

” Majoriteten av verdens produksjon av forsvarsmateriell vil da falle utenfor avtalen og skape et lite gjennomsiktig marked”.

- Det er jo ikke noen vits å nekte enkeltnasjoner å kjøpe et helt jagerfly eller et avansert maskingevær om de bare kan kjøpe delene og så sette det sammen selv, påpeker Luthen.

- I dag er det ikke mange nasjoner som selv produserer komplette våpensystemer. Dermed er det helt avgjørende å få med deler og komponenter i avtalen. Uten det vil det være nærmest meningsløst, mener Luthen og Rødahl.

Vanskelig

Samtidig som at en rekke humanitære organisasjoner nå kjemper med nebb og klør for at FN skal utarbeide en god avtale innen slutten av juli, er det sterke krefter som motarbeider dem.

Store våpeneksportører som USA, Kina og Russland er skeptiske til avtalen og mange nasjoner arbeider for å få den så svak som mulig.

- Det er nesten bedre med en sterk avtale, der færre skriver under, enn en svak avtale som kan legitimere handel med alt annet enn det som er omtalt, mener Kristina Rødahl.

Flere nasjoner er også svært negative til å inkludere håndvåpen i avtalen. Men, ifølge Amnesty International har 60 prosent av de dokumenterte menneskerettighetsbruddene organisasjonen har avdekket involvert nettopp denne typen våpen.

- Får vi til en sterk avtale med færre land som skriver under fra start får heller det sivile samfunnet og nasjoner som Norge jobbe med å overbevise flere om å bli med i årene framover. Litt som arbeidet mot klasebomber og landminer.

Uvisst resultat

Om FN klarer å ro i land en avtale innen utgangen av juli er fortsatt helt i det blå. Interessekonfliktene er i svart og hvitt på begge sider.

- Det er klart at når vi har land som Syria og Russland involvert i forhandlingene, med Norge og andre nasjoner som ønsker en sterk avtale på den andre siden, er det ikke lett å komme til enighet, sier Rødahl.

I første runde har også alle deltakernasjonene vetorett, så ett eneste land kan velte hele avtalen i startgropen.

Norge på sin side har lovet å gå i bresjen for en sterk avtale.

- Fri flyt av våpen hindrer i stor grad det humanitære arbeidet på verdensbasis og det er det på høy tid å gjøre noe med, sa utviklingsminister Heikki Holmås til P4 da han overvar starten av forhandlingene i New York i forrige uke.

- Hvis det skal være noen vits i en slik avtale må den være sterk.