Norske myndigheter bryter barns rettigheter på en rekke alvorlige punkter.
Det kommer frem i tre rapporter som lanseres 26. september. Særlig alvorlig er det at barn hverken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå.
- Høres ikke
- Barn har en selvstendig rett til å bli hørt i tråd med barnekonvensjonen, og når barns rett til å bli hørt blir brutt så er det svært alvorlig, sier Thale Skybak.
Til vanlig jobber hun i Redd Barna, men hun er også leder av Forum for barnekonvensjonen.
- Hvis barn ikke blir hørt så kan det få alvorlige konsekvenser ved at barna ikke får den hjelpen eller beskyttelsen de trenger, har behov for og rett på, sier Skybak.
Har forpliktet seg
Norge har forpliktet seg til å følge FNs barnekonvensjon. Med jevne mellomrom leverer de rapporter til FNs barnekomité, slik at komiteen kan kontrollere at Norge faktisk følger sine forpliktelser.
- Mye er bra, men Norge har fortsatt en lang vei å gå, sier Skybak.
Saken fortsetter under bildet.
ALVORLIG: Thale Skybak (t.v) mener det er alvorlig at Norge bryter barns rettigheter. Foto: NTB scanpix
Farlig vei å gå
I fjor leverte Norge nok en gang rapporter til FN. Nå suppleres disse med rapporter fra Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen og en egen rapport fra 800 barn og unge.
- Det er en veldig farlig vei å gå, om vi skal være et foregangsland for barns rettigheter, sier Rauand Ismail som er en av ungdommene bak rapporten.
- Hva bør norske myndigheter gjøre da?
- For det første bør de jo si at vi skal ha ungdomsråd i norske kommuner og regioner. Så påpeker vi at Stortinget må ratifisere klageinstansen, som gjør at barn kan klage inn saker og rettigheter de mener har blitt brutt direkte til FN, sier Ismail. Dette har nemlig politikerne på Stortinget sagt nei til tidligere.
Mangler fra 1994 ennå ikke bedret
I mai neste år vil FNs barnekomité komme med sine anbefalinger og merknader til hvordan barnekonvensjonen kan oppfylles på en bedre måte.
- Norge følger opp mange av merknadene de får av barnekomiteen, men det er også mye de ikke følger opp, sier Skybak.
Hun viser til et eksempel fra 1994 om mindreårige asylsøkere. De over 16 år har utlendingsmyndighetene ansvaret for, og dette har Norge fått kritikk for siden den gang, uten å gjøre noe med det.
- Vi mener at Norge må ta de anbefalinger og merknadene de får fra Barnekomiteen på alvor og gjøre noe med det, for å følge opp barnekonvensjonen, sier Skybak.