Vanskelig å nå mål om færre alvorlige ulykker
Krever store trafikksikkerhetstiltak som neppe er realistiske.
0:00 | 0:52
Det er lite sannsynlig at vi vil nå regjeringens mål om antall drepte og hardt skadde i trafikken, ifølge undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt, TØI.
Målet er å redusere det til 350 innen 2030, mer enn en halvering fra 2017. TØI har sett på muligheten for å redusere de alvorlige ulykkene.
Men selv med maksimal bruk av en rekke sikkerhetstiltak blir det vanskelig, sier TØI-forsker Rune Elvik.
To tusen nye rundkjøringer
Faktisk er det snakk om 38.600 kilometer vei. Og ifølge rapporten må også bilparken fornyes raskere enn nå, antall politikontroller må dobles og fartsgrensen må ned fra 80 til 70 kilometer i timen på mange strekninger.
Kan ikke ha mer fart
Trygg Trafikk er klare på at vi har en stor jobb foran oss.
Men mye kan gjøres langs veiene, mener han. Blant annet for å redusere risikoen for møteulykker, og at det bygges flere kjørefelt der det er mulig og der trafikken tilsier at det kan gjøres. Han viser også til at bilparken blir stadig nyere og tryggere.
Målet er å redusere det til 350 innen 2030, mer enn en halvering fra 2017. TØI har sett på muligheten for å redusere de alvorlige ulykkene.
Men selv med maksimal bruk av en rekke sikkerhetstiltak blir det vanskelig, sier TØI-forsker Rune Elvik.
- Hvis man bare fortsetter med politikken som føres nå, når vi trolig ikke det målet, sier Elvik til P4-nyhetene.
To tusen nye rundkjøringer
Det er mulig å redusere antall drepte og hardt skadde betydelig, men da må alle 33 trafikksikkerhetstiltakene TØI har sett på utnyttes maksimalt.
- For eksempel på bygge 2.000 nye rundkjøringer og sette opp veibelysning på alle veier som ikke har det, og det er en del kilometer, sier Elvik.
Faktisk er det snakk om 38.600 kilometer vei. Og ifølge rapporten må også bilparken fornyes raskere enn nå, antall politikontroller må dobles og fartsgrensen må ned fra 80 til 70 kilometer i timen på mange strekninger.
- Alt må gjøres. Vi kan ikke la være å gjøre en av tingene. Da kommer vi ikke så langt ned.
Ikke realistisk
108 personer døde på veiene i 2019. Det kan reduseres til i underkant av 50 i året innen 2030. 565 ble hardt skadd i fjor. Det antallet blir det ifølge forskerne vanskeligere å få ned i like stor grad, men det kan komme ned mot 300 i løpet av ti år. Men det forutsetter altså en rekke tiltak for å bedre sikkerheten på veiene.
108 personer døde på veiene i 2019. Det kan reduseres til i underkant av 50 i året innen 2030. 565 ble hardt skadd i fjor. Det antallet blir det ifølge forskerne vanskeligere å få ned i like stor grad, men det kan komme ned mot 300 i løpet av ti år. Men det forutsetter altså en rekke tiltak for å bedre sikkerheten på veiene.
- Noe blir gjort, men neppe alt. Det bygges mange rundkjøringer, men det er ikke realistisk at det bygges 2.000. Bilparken fornyes, og det vil bidra til bedre sikkerhet. Men det må skje fortere enn nå. At vi virkelig kommer til å gjennomføre alt slik at vi kommer ned til 50 drepte, det tviler jeg på, sier Elvik.
Går for sakte
Delmålet for 2024 er det mer realistisk å nå. Det målet er 500 drepte og hardt skadde. Med mange av de samme tiltakene, sier Elvik at antallet kan være rundt 440.
- Men om vi fortsetter som vi har gjort de siste årene, ligger vi heller ikke an til å nå dette målet, sier trafikksikkerhetsforskeren.
Kan ikke ha mer fart
Trygg Trafikk er klare på at vi har en stor jobb foran oss.
- Det blir vanskeligere for hvert år som går og forbedre dette, sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen til P4-nyhetene.
- Det er lite sannsynlig at alle disse tiltakene blir noe av. Og når det gjelder løsninger, som rundkjøringer, så er jo heller ikke det egnet overalt eller mulig å få gjennomført. Og så vil det jo bli veldig kostbart.
Men mye kan gjøres langs veiene, mener han. Blant annet for å redusere risikoen for møteulykker, og at det bygges flere kjørefelt der det er mulig og der trafikken tilsier at det kan gjøres. Han viser også til at bilparken blir stadig nyere og tryggere.
- Og så kan ikke fartsgrensene bli høyere. Vi må heller tenke på at de mest effektive tiltakene er det som begrenser den enkeltes frihet, sier Johansen.