Pårørende har også mange tanker og følelser rundt det som skjer, men det kan ofte være vanskelig å sette ord på hva man selv føler. Er jeg for masete? Er dette for privat? Vil han eller hun snakke om det? Alt dette er selvsagt individuelt, og grensen for hva som er for privat kan ikke settes på et generelt grunnlag. 

Hva skal man si?
Programleder for Vinterlyd, Lise Askvik, stilte for noen uker siden følgende spørsmål på sin Facebookside: Hva synes du at folk skal si til deg som er rammet av kreft? Her er noen av svarene hun fikk:

Åshild sa det vakkert til Lise,
Du trenger ikke si no. Mange av oss tenker at vi må si noe lurt, klokt eller viktig i en sånn setting. Det er som regel ikke kloke ord, gode råd eller egne erfaringer den andre trenger akkurat da. Gi heller en god klem, våg å se vedkommende i øynene og signaliser at du ER der og SER og HØRER.

Grethe skriver,              
Ære være de få naboene som kom bort og faktisk spurte om hvordan det gikk med meg. I motsetning til de mange som lot som ingenting og pratet om vær og vind.

Unni,               
Noe av det viktigste er kanskje AT man tør si noe. Ikke nødvendigvis hva man sier.

Tone,
Ei venninne sa noe som satt seg fast hos meg: «Husk, jeg har også en skulder å gråte på om du trenger» 


Det viktigste for den syke er ofte at de føler de blir sett. Å føle at de nærmeste bryr seg om de, er viktigere enn fagre ord. Er en du kjenner som er syk, eller pårørende for den saks skyld, la dem vite at du bryr deg. Det er bedre å si «Jeg er her for deg og jeg bryr meg, men jeg vet ikke hva jeg skal si» , enn å ikke si noe som helst fordi man er redd for å si noe feil.

Her er flere svar Lise fikk:

Turid Helene,
Fra tre forskjellige (venninne, søster og mann) fikk jeg beskjeden: «Dette skal vi klare!» Følte at ordet «vi» gjorde en enorm forskjell i alle faser av sykdom og behandling

Eva,
Jeg tror man skal si det man føler, og har lyst til å si. Ikke det man tror den andre vil høre. Blir mer ærlig, og mer ekte. For øvrig har jeg selv vært åpen fra første stund ovenfor familie, venner og tidligere kolleger. Tror det var befriende for dem også.

Mia,
Man er åpen og ærlig rundt diagnosen. Jeg ville aldri pyntet på sannheten, men heller ikke laget dommedagprofetier. Ærlighet varer lengst, sagt på en pen måte.

Tove,
Når man tilbyr behandling til en som er under behandling vil jeg anbefale at man tilbyr å gjøre spesifikke gjøremål f.eks handle, passe barn etc istede for å si; si fra hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med. Man har nok med seg selv i denne perioden og tenker ikke på å ta kontakt før det virkelig er krise.

Gro,
Jeg fikk diagnosen på høsten, og en venninne kom med en stor pose tulipanløk og sa, «Putt disse i jorden og når de blomstrer til våren er du snart ferdig med behandlingen». En utrolig vakker gave fra ei som selv hadde vært gjennom løpet.

Les mer om Krafttak mot kreft og hele reiseruten til Vinterlyd her
Vinterlyd 2015



Er du, eller noen du kjenner rammet av kreft? Del gjerne dine tips til hvordan vi best kan snakke sammen i kommentarfeltet under.

Flere saker

Må sørge for økt bemanning Hvis ikke forholdene for landets jordmødre bedres, vil det få alvorlige konsekvenser for de fødende. Fredag 16.08 2019
Flere kanaler